Litt informasjon om korleis kroppen reagerer og forbrenn alkohol.
Alkoholens verknad på kroppen
Alkohol er ei gift (ei mykje brukt gift). Konsumert i moderate mengder,
er den eit nytelsesmiddel med svak narkotisk verknad. Narkoseverknaden gjer
seg gjeldande som ein svak bedøvelse av hjernens sentral for hemningar og
trøtthet. Sjølvkritikk og sjølvkontroll blir slappa av og refleksane er friare.
Sjølvfølelsen stiger og me blir livligare og meir omgjengelig i selskap med
andre. Den vil også føra til redusert konsentrsjonsevne og hemme korttidshukommelsen
og evna til læring. Hos dei fleste vil denne følelsen av å vera berusa opptre
ved alkoholkonsentrasjoner rundt 0,5 promille. Kva biologiske effektar i hjernen
som årsakar dette, er ein ikkje sikker på, men det kan sjå ut som det har
noko med fettstoff som blir danna under forbrenninga av alkoholen. Desse fettstoffa
set seg som eit slags "belegg" på hjernecellene og reduserer dermed deira
evne til å kommunisera med kvarandre. Ved særleg store alkoholkonsentrasjoner,
vil deler av nervesystemet kunne bli heilt lamma. Det farlegaste som kan skje
då, er at pustesenteret i hjernen hemmes så mykje at pustinga stansar, og
døden kan inntreffa, dersom ikkje nødvendige tiltak iverksettes(ring 113).
Opptak av alkohol
Alkoholen blir absorbert i magesekken og i tarmen. Absorpsjonen går
vanlegvis meget raskt. Det kan målast alkohol i blodet berre eit par minutt
etter at den er drukket. I enkelte tilfeller kan ei stor alkoholmengde vera
fullstendig absorbert på under ein time. Dersom alkoholen drikkes på full
mage, vil absorpsjonen gå tregare og kan strekka seg over fleire timar. Så
snart alkoholen er i blodet, blir den transportert rundt til alle organer
og kan der begynna å gi sin virkning.
Noko alkohol kan bli brent opp allerede i magesekken, før den blir tatt
opp av blodet. Dette fordi veggane i magesekken inneheld enzym som kan bryta
ned alkohol. Denne prosessen ser ut til å vera betre utvikla hos menn enn
hos kvinner. Ved store alkoholinntak har ikkje dette så mykje å seia, fordi
mesteparten av alkoholen vil bli tatt opp av blodet før den rekker å bli omdanna.
Men ved små alkoholinntak, kan dette har stor betydning. Mellom 10 og 40 %
av alkoholen kan faktisk aldri nå blodet. Med små alkoholinntak meinast her
ein halv liter øl eller ei kvart flaske vin. Alkoholen passerar lett gjennom
kroppens celler, og derfor vil me finna den same alkoholkonsentrasjonen i
alle kroppens celler kort tid etter at alkoholen er drukket.
Alkoholforbrenninga
Forbrenninga av alkohol skjer som følger: Alkoholen blir omdanna til
eit stoff som heiter acetaldehyd, som igjen omdannas til eddiksyre. Eddiksyre
er eit stoff som kroppen er vant til å handtera, og som antakelig har svært
få skadeverknader. Omdanninga av alkohol finn stad i levera. Alkoholforbrenninga
startar omtrent med det same som inntaket startar Ved forbrenninga blir nesten
heile kalori-innholdet benytta. Det utgjer omtrent 7 kaloriar per gram alkohol.
Eit vaksent menneske forbrenn opptil 10 gram alkohol per time , dvs 70 kaloriar.
Dette er omtrent 70% av den energien kroppen treng i kviletilstand.
Alkoholforbrenninga skjer med same hastighet heile tida, og hos dei
fleste vil det bety at promillen synker med ca. 0,15 promille per time. Det
betyr at alkoholpromillen stig så lenge inntaket av alkohol er større enn
det som fører til ein promille på 0,15 per time. For ein mann på 80 kg vil
dette bety eit inntak per time på meir enn: 0,25 liter pilsnerøl, 1/2 glass
10-12% vin eller 2-3cl 40% brennevin.
Det finns i dag ingen kjente metodar for å auka alkoholforbrenninga!!